Digital Strategi: SOSTAC-modellen

En digital strategi kan brukes for å bygge opp en nyoppstartet nettbutikk eller i forbindelse med en markedsføringskampanje og handler primært om å finne hvilken retningen bedriften ønsker å gå. Finner man ikke det, arbeider man praktisk talt i blinde og da er det ikke godt å si hvor nettbutikken er om et par måneder eller et år. Ved å legge en strategi peiler du inn ditt online fokus og hva som er mest hensiktsmessig for deg og din bedrift.

Hvilke modeller kan man bruke?

Det finnes mange ulike modeller man kan bruke som blant annet finnes i boken Digital Marketing Fundamentals eller i Digital Marketing av Dave Chaffey. Hos Regnbåge.no har vi valgt å ta utgangspunkt i SOSTAC-modellen. Den består av følgende punkter:

  • Situation – Hvor er vi nå?
  • Objectives – Hvor har vi lyst til å være?
  • Strategy – Hvordan kommer vi oss dit?
  • Tactics – Hvordan kommer vi oss ditt, sånn virkelig?
  • Action – hva er planen?
  • Control – kom vi dit vi ville?

Det er viktig å legge merke til at punktene over ikke er 100% satt og at finnes flere ulike forklaringer av disse punktene. Men fundamentalt vil alle nå samme mål, som det du og ditt team ønsker. Regnbåge.no har valgt å følge disse punktene:

  • Situation – Hvor er vi nå?
  • Objektives – hvor har vi lyst å være?
  • Strategy – Hvordan kommer vi oss dit?
  • Tactics – hvordan kommer vi oss egentlig dit?
  • Actions – hvem gjør hva og hva skal gjøres?
  • Control – hvordan vet vi at vi når målet?

Grunnen til at jeg nevner dette er at SOSTAC-modellen består av ekstremt mange punkter (man trenger ikke bruke alle) og du kan også blande inn egne analyser utifra hvilket punkt du føler den passer inn i. I dette tilfellet har vi valgt å snu litt på hvordan vi ser på Actions og velger andre typer verktøy for å komme i mål enn hva modellen anbefaler.

Et eksempel på SOSTAC-modellen (28.05.20)

Hvilke analyser og verktøy kan du bruke i modellen?

Det er mange verktøy som kan tas i bruk, men for å nevne noen er dette noen å anbefale.

SWOT

SWOT-modellen er et strategisk verktøy som brukes ved kartlegging eller planlegging av selskapet styrker og svakheter. Akronymet står for styrker, svakheter, muligheter og trusler, og sette opp som en firkant hvor man bestemmer i fellesskap hva som kan bli utfordrende eller letter å kunne oppnå fremover. Den kan brukes i mange andre sammenhenger som valg av studieretning eller ved flere jobbtilbud.

POST-modellen

Om du skal opprette en profil innenfor sosiale medier er det mye å tenke på og det lønner seg å ha tenkt ut en strategi før du setter i gang. Gjennom POST-modellen kan du bygge opp en systematisk og oversiktlig strategi . POST er bygget opp av PEOPLE, OBJECTIVES, STRATEGY OG TECHNOLOGY.

  • People: Hvem ønsker vi å nå?
  • Objectives: Hva ønsker vi å oppnå?
  • Strategy: Hvilke plattformer ønsker vi å bruke og hvilke bruker målgruppen vår?
  • Technology: Hvordan skal vi bruke plattformene for å nå ut til kunden?
POST-modellen (28.05.20)

PESTEL

En personlig favoritt og som måler de makroøkonomiske forholdene til bedriften og samfunnet rundt. En eksternanalyse om man heller ønsker å kalle det det og kan brukes under markedsundersøkelser eller ved strategisk planlegging. Den er viktig for å kunne avgjøre hvilke faktorer som er viktige i dag eller for fremtiden. PESTEL består av:

  • Politiske forhold: Disse kan bestemme i hvilken grad regjering og politikken kan påvirke organisasjoner eller spesifikke næringer. Den kan også omfatte handel, skatte – og avgiftspolitikk.
  • Økonomiske forhold: Faktorer som påvirker økonomien og den resultater som igjen vil påvirke organisasjoner og dens lønnsomhet.
  • Sosiokulturelle forhold: Fokuserer på det sosiale miljøet og identifisering av nye trender. Den delen skal hjelpe markedsførere til å forstå kundens behov og ønsker. Kulturelle trender, utdanningsnivå, holdninger og livsstil er elementer som har står påvirkningsgrad i dette punktet.
  • Teknologiske forhold: Vurdering av hvor stor innvirkning teknologi og innovasjon har på markedet. Endringer i digital eller mobilteknologi, automatisering og forskning må tas i betraktning. Det er viktig å ikke glemme distribusjon, produksjon og logistikk. Ofte tar man kun hensyn til den digital teknologiske utviklingen og glemmer resten.
  • Miljømessige forhold: Faktorer knyttet opp mot miljøpåvirkninger og økologiske aspekters virkning. Med et økt samfunnsansvar blir dette punktet viktigere. Ting å fokusere på her kan være klima, bærekraft og resirkuleringshåndtering.
  • Lovmessige forhold: Om man skal starte en nettbutikk eller en bedrift er det viktig å forstå hva som er lovlig innenfor territoriet man operer i. Man må også ha oversikt over enhver lovendring og hvilken innvirkningen den har på ditt selskap.

Dette var en liten innføring i SOSTAC-modellen og et par verktøy som kan gagne strategien for å komme i mål. Det er ikke et lett løp, men gjør du god nok research og leser nok rapporter et dette noe som alle kan bli flinke i. Øvelse gjør mester! Hvilket strategiverktøy ville du valgt? Kunne du valgt SOSTAC?

Thalia Gellerstedt

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *